En part er en person som en avgjørelse truffet av offentlig myndighet retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I barnevernssaker er som hovedregel foreldre med foreldreansvar parter. Foreldre uten foreldreansvar kan også gis partsstatus etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.  

Lovverk 

Forvaltningsloven inneholder regler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse reglene kalles saksbehandlingsregler. Dette er viktige regler fordi de gjelder den enkeltes rett til å få behandlet sine saker av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte. Dette for å sikre at de som blir berørt av vedtaket får god informasjon om prosessen, mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på, mulighet til å klage på avgjørelsen. 

• §  2(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_3#%C2%A711)definerer når man ansees som part i en sak. Det er blant annet når offentlig myndighet treffer et vedtak som påvirker privatpersoners rettigheter og plikter. 

Advokatbistand, når og hvordan trer dette i kraft, hvor mange timer er det  

  I saker der barneverntjenesten ønsker å føre sak om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda har foreldrene rett til å få dekket advokatutgifter uavhengig av familiens økonomi. Advokatkontoret du henvender deg til bør ha god kompetanse når det gjelder barnevernssaker, og være egnet til å imøtekomme forelderen eller barnet på en god måte. Advokaten blir partens nærmeste støttespiller gjennom saken, og det er viktig å velge en advokat som parten føler den vi ha en god relasjon med. 

 I tolkningsuttalelse fra Bufdir ang dekning av advokatutgifter (https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/lover-og-regelverk/tolkningsuttalelser/54182-2-2017/) står det at barnevernstjenesten i utgangspunktet ikke pliktig til å dekke advokatutgifter forbindelse med frivillige plasseringer (tidl § 4-4 i barnevernloven). Etter forvaltningslovens § 11 (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_3#%C2%A711) har barneverntjenesten selv plikt til å veilede slik at partene kan ivareta sine interesser på best mulig måte. Dermed er hovedregelen at foreldre som ønsker å la seg bistå av advokat i andre barnevernssaker enn de som behandles av fylkesnemnda, må dekke utgiftene selv. 

Barnevernportalen er en juridisk tjeneste levert av Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS som skal gi brukeren en lettlest og grundig innføring i barnevernordningen. Her står det også litt om advokatbistand (https://www.barnevernsportalen.no/advokatbistand). Selv om denne siden ikke har oppdatert den nye barnevernloven finnes mye relevant informasjon her. 

 Lovverk: 

Barnevernlovens kapittel 14 omhandler behandlingen av saker i barneverns- og helsenemnda: 

• § 14-7sierat nemnda skal oppnevne advokat for de private partene.              

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) er en norsk lov som gir generelle regler om behandlingsmåten i den offentlige forvaltning. Loven gir i hovedsak regler om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, men den har også noen få regler som angår hvilket forvaltningsorgan som kan treffe avgjørelse og hva slags avgjørelse som kan treffes. 

• § 11. omveiledningspliktsier at forvaltningsorganene har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde, slik at partene får den informasjonen de trenger for å kunne ivareta sine rettigheter 
• § 12. omadvokateller annen fullmektig sier at en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. 

Partsrettigheter 

En part er en person som en avgjørelse truffet av offentlig myndighet retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I barnevernssaker er som hovedregel foreldre med foreldreansvar parter. Foreldre uten foreldreansvar kan også gis partsstatus etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.  

Lovverk 

Forvaltningsloven inneholder regler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse reglene kalles saksbehandlingsregler. Dette er viktige regler fordi de gjelder den enkeltes rett til å få behandlet sine saker av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte. Dette for å sikre at de som blir berørt av vedtaket får god informasjon om prosessen, mulighet til å se hva avgjørelsen er basert på, mulighet til å klage på avgjørelsen. 

• §  2(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_3#%C2%A711)definerer når man ansees som part i en sak. Det er blant annet når offentlig myndighet treffer et vedtak som påvirker privatpersoners rettigheter og plikter. 

Når et offentlig forvaltningsorgan som barnevernstjenesten har truffet et vedtak innebærer det i de fleste tilfeller at dette kan påklages til fylkesnemnda, og videre til domstolene. Denne retten til å klage utløses når det er snakk om enkeltvedtak. Klager etter barnevernloven behandles etter reglene i forvaltningsloven. 

Lovverk 

Forvaltningsloven beskriver blant annet hva slags vedtak som kan påklages, hvem det skal klages til samt frister.   

• § 2(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_3#%C2%A711)forklarer forskjellen på et vedtak og et enkeltvedtak.  

Et vedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til et ubestemt antall privatpersoner, uten å peke ut enkeltpersoner direkte. Forskrifter og lovverk er eksempler på slike vedtak. 

Et enkeltvedtak er en individuell beslutning som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.  Et enkeltvedtak kan brukes for å pålegge enkeltpersoner eller enheter å følge eller etterleve et vedtak. Enkeltvedtak gjør det tydelig hvem som er ansvarlig og hvilke krav de skal følge. Som enkeltvedtak regnes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak. 

• § 28 sier blant annet at enkeltvedtak kan påklages av en part i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).  
• § 29 sier at fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. 
• § 31 sier at selv om klagefristen har gått ut, kan klagen behandles dersom parten ikke er skyld i fristoverskridelse eller det er særlige grunner til at klagen må tas til vurdering. 
• § 32 sier at klagen skal rettes til det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, samt hva den skal inneholde. 
• § 33 sier blant annet at underinstansen (det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket) kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Dersom underinstansen ikke opphever eller endrer vedtaket skal saken klageinstans som er overordnet forvaltningsorganet.  
• § 35 handler omhvasom skal til for at et forvaltningsorgan omgjør et vedtak uten at det har blitt klage. 

Hvis en klageinstans ikke gir klageren medhold, og vedtaket ikke kan påklages videre i forvaltningen, kan saken bringes inn for domstolene. Domstolene kan da prøve om vedtaket er gyldig, det vil si om det er truffet i samsvar med loven og innenfor forvaltningens kompetanse. 

Barnevernloven angir nærmere bestemmelser når det gjelder klageadgang når man er part i en barnevernssak. 

• § 5-5sierat barnevernstjenestens adgang til å flytte barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse kan påklages til barneverns- og helsenemnda. 
• § 12-9sierat det kan klages til statsforvalteren over barnevernstjenestens og barne-, ungdoms- og familieetatens vedtak, med mindre klagen skal rettes til barneverns- og helsenemnda.  
• § 14-23omhandlerde private partenes adgang til å klage på akuttvedtak og vedtak om midlertidig flytteforbud. En slik klage skal fremsettes direkte for barneverns- og helsenemnda.  

Barnevernsloven beskriver også hva som ikke er enkeltvedtak og som således ikke kan påklages. 

• § 7-5 handler omBarnevernstjenestensplan for gjennomføring av samvær og kontakt. Når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten ut fra en vurdering av barnets behov utarbeide en plan for gjennomføring av samvær. En slik planen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. 

  Rett til å uttale seg: Parter har rett til å bli hørt og uttale seg om saken og de tiltak som vurderes. 

 Rett til informasjon: Parter skal holdes orientert om sakens utvikling og de vurderinger som gjøres. 

Saksbehandlingsfeil og mangler ved forsvarlig saksbehandling kan meldes til Statsforvalter.

På nettsiden til Statsforvalter ligger skjema du kan fylle ut for å formidle din klage/varsel om uforsvarlige barnevernstjenester. Anbefaler deg å gjøre klagen så kortfattet og konkret som mulig. Du kan legge ved dokumenter i saken/klagen din og alle opplysninger blir lagret sikkert i forhold til personvern hos Statsforvalter.

Støttesamtaler kan du be om å få på Familievernkontoret. Dersom du er i behov for annen eller ytterligere hjelp kan du i samarbeid med saksbehandler på Familievernkontoret finne ut hvor du kan søke bistand fra andre organer. Familievernkontoret tilbyr i noen regioner også foreldreveiledningskurs, samlivsveiledning og annet relevant. https://www.bufdir.no/familie/fratatt-omsorg/

Du har mulighet til å ha med deg en støtteperson når du treffer barneverntjenesten. Både for å avklare forventninger i forkant av møtet, men vel så viktig for å lufte frustrasjon i etterkant av møtet. Noen opplever det vanskelig å ha møter, og kan oppleve det godt å ha med seg noen de er trygge på. Anbefaler deg å si fra på forhånd til barnevernstjenesten hvem som stiller på møte sammen med deg, og se til at det er en person som kan opptre saklig og ryddig og som har respekt for taushetsplikten.

Du kan også ha med deg advokat i møte med barnevernstjenesten, men jeg gjør oppmerksom på at advokathonoraret må du (som regel) dekke selv i slike tilfeller. I noen regioner/kommuner finnes det etablerte selvhjelpsgrupper med barnevernsforeldre som møtes for samtaler og omsorg for hverandre. For mange foreldre hjelper det å møte andre foreldre i samme situasjon.

OBF hadde i lang tid digitale nettverksmøter der man kunne logge seg på etter behov og samtale med andre barnevernsforeldre. Dette treffpunktet opplevdes positivt for mange, og kan se ut som det kommer på agendaen igjen.

Parter har i utgangspunktet rett til å se alle dokumenter i saken. Det finnes imidlertid unntak, for eksempel dersom innsyn kan skade barnet, men dette må vurderes konkret.  

Lovverk: 

Forvaltningslovens anvendelse på barnevernsfeltet regulerer hvordan offentlig inngripen påvirker privatpersoners rettigheter og plikter. Loven skal sikre at offentlige inngrep i privatpersoners liv skal skje på en rettferdig og forsvarlig måte slik at den den berørte får mulighet til å bli hørt og få innsyn i sakens opplysninger. 

• • § 18(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_4#%C2%A718) sier at en part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre det er årsaker som taler imot et slikt innsyn.  
  • §  19(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_4#%C2%A719)handler om situasjoner som taler mot et slikt innsyn. 

  Kapittel 12 i barnevernloven handler om regler for saksbehandling og viser til hvordan forvaltningsloven kommer til anvendelse. 

  • § 12-6 handler ompartenesrett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre barnet eller andre personer utsettes for fare eller skade om parten får slikt innsyn, eller dersom det vil være til hinder for barnevernstjenesten får gjennomført en undersøkelse. 

  Kapittel 14 i barnevernloven handler om behandling av saker i barneverns- og helsenemnda. 

  • §  14-6girpartene både rett til innsyn og til å ta kopi av dokumentene.  I slike saker gjelder ikke evt begrensninger som beskrevet i forvaltningsloven § 19. Men dersom barnet bor på skjult adresse vil dette begrense evt rett til innsyn dersom det innebærer fare for at det vil avsløres hvor barnets barnet oppholder seg.  

  §  18(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_4#%C2%A718) sier at en part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre det er årsaker som taler imot et slikt innsyn.  

• §  19(https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/KAPITTEL_4#%C2%A719)handler om situasjoner som taler mot et slikt innsyn. 

Kapittel 12 i barnevernloven handler om regler for saksbehandling og viser til hvordan forvaltningsloven kommer til anvendelse. 

• § 12-6 handler ompartenesrett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, med mindre barnet eller andre personer utsettes for fare eller skade om parten får slikt innsyn, eller dersom det vil være til hinder for barnevernstjenesten får gjennomført en undersøkelse. 

Kapittel 14 i barnevernloven handler om behandling av saker i barneverns- og helsenemnda. 

• §  14-6girpartene både rett til innsyn og til å ta kopi av dokumentene.  I slike saker gjelder ikke evt begrensninger som beskrevet i forvaltningsloven § 19. Men dersom barnet bor på skjult adresse vil dette begrense evt rett til innsyn dersom det innebærer fare for at det vil avsløres hvor barnets barnet oppholder seg.