1. Henleggelse (under henleggelse) dersom barnevernstjenesten henlegger en bekymringsmelding uten undersøkelse, skal den begrunne henleggelsen skriftlig.
2. Undersøkelsen (under undersøkelse) dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven, skal barnevernstjenesten undersøke forholdet. En undersøkelse skal gjennomføres snarest og være avsluttet innen tre måneder. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsen til seks måneder. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig med tiltak, men også så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten SKAL lage plan for undersøkelsen. Foreldrene eller den barnet bor hos kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som del av undersøkelsen.
Avslutning av en undersøkelse:
Barnevernstjenestens undersøkelse er avsluttet når den har foretatt en samlet vurdering av saken og gjort ett av følgende:
a. Vedtatt å henlegge saken
b. Vedtatt å henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse etter tredje ledd
c. Vedtatt å iverksette tiltak
d. Sendt begjæring til barneverns- og helsenemnda.
3. Umiddelbar oppfølging (under umiddelbar oppfølging) dersom barnevernstjenesten er særlig bekymret for et barn, eller at et barn er uten omsorg kan barnevernstjenesten fatte tvangsvedtak, § 4-1 Akuttvedtak om hjelpetiltak dersom barn er uten omsorg, § 4-2 Akuttvedtak om omsorgsovertakelse eller § 3-4 Pålegg om hjelpetiltak. Barneverns- og helsenemnda kan vedta følgende hjelpetiltak uten at de private partene har samtykket til det:
a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet
b. Opphold i barnehage eller egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak
c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.
Mindre inngripende tiltak i denne fasen kan være Familieråd.
Om undersøkelser i barnevernstjenesten
Barnevernstjenesten vil i de fleste tilfeller be om samtykke til å innhente opplysninger fra fastlege, barnehage, skole, dps, bup, nav, politi og andre instanser rundt familien.
Tips: det kan være lurt å påse at opplysningene barnevernstjenesten ber om, har til hensikt å opplyse saken, altså hva bekymringsmeldingen handler om. Forsøk å be bvtj gjennomgå de innhentede opplysningene med dere for å avdekke hvorvidt bekymringen ble mindre eller større etter gjennomgangen.
Når barnevernstjenesten åpner en undersøkelsessak har man i utgangspunktet ikke rett på advokatbistand, man kan likevel søke barnevernstjenesten om å dekke utgifter til advokat i første møte med barnevernstjenesten, dersom man ønsker bistand i første møte. Man har også som privatpart rett til å la seg bistå av privatpersoner (støtteperson) i møte med barneverntjenesten.
Tips: det kan være lurt å velge en fast person som kan delta, både fordi saken kan omhandle svært sensitive opplysninger om både familien og barnet, som ingen ønsker skal komme på avveie. Det er også ofte lettere for barnevernstjenesten å akseptere støttepersoner om det er samme person som deltar flere ganger.
Rettigheter i møte med barnevernstjenesten:
– Rett til advokatbistand, utløses når det utløses et tvangsvedtak rettet mot oss. Med advokatbistand menes at man kan la seg bistå av advokat. Man har altså ikke krav på å få dekket utgifter til advokat i en undersøkelsessak. Nærmere redegjørelse fra en advokat.
– Innsynsrett, som part i saken har man innsyn i sakens dokumenter. Hvorvidt man har foreldreansvar for barnet eller ikke kan spille inn i forhold til hva man kan få innsyn i. Partene kan nektes innsyn i sakens dokumenter dersom innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. Begrensningen i innsyn kan bare gjelde så lenge undersøkelsessaken pågår.
– Du har rett til å la deg bistå av en privatperson i møter med barnevernstjenesten. Vi anbefaler deg å bruke noen som har særlig kompetanse på relasjonsarbeid og stor situasjonsforståelse.