Vi omgir oss av mange ord og uttrykk som for mange betyr akkurat det samme, foreldre eller biologiske foreldre spiller det egentlig noen rolle? Fratatt eller mistet omsorgen har det egentlig noe å si? Fosterbarn, barnevernsbarn eller barn i fosterhjem, spille det noen rolle da?  

Ja, for de berørte kan det bety en stor forskjell. Vi er blitt opplært til å omtale oss som biologiske foreldre. For oss i OBF betyr det avstand, nå har dere bidratt med biologien, nå er deres jobb gjort. Men vi er ikke bare barnets biologiske foreldre, våre barn er i de færreste tilfeller bortadoptert. Vi er altså barnets FORELDRE. Enten de bor i beredskapshjem, fosterhjem eller på institusjon, så er vi barnets foreldre. Til og med når barnet ikke vil omtale oss som mamma eller pappa, så er vi barnets foreldre. I noen tilfeller så omtaler barnet oss med fornavnet vårt, det er vondt, men det kan vi leve med. Men å bli kalt biologiske foreldre, det gjør vondt, vondt langt inni sjelen – fordi min jobb i forhold til barnet er langt fra over, selv om barnet mitt ikke bor sammen med meg lengre.  

Det samme kan man si om fratatt omsorgen eller mistet omsorgen, vi blir faktisk fratatt omsorgen. Det er ikke snakk om et uhell, vi mistet ikke barna våre, nei vi ble fratatt omsorgen for barna våre. Vi må forholde oss til at barna, mot vår vilje (i de fleste tilfeller) har blitt tvangsflyttet ut av hjemmet vårt.   

Barn i fosterhjem, hvordan vil de bli omtalt, eller kalt? Fosterbarn, barnevernsbarn eller barn i fosterhjem? Vi kaller dem barn i fosterhjem, fordi vi opplever at det er mindre stigmatiserende enn ord som fosterbarn og barnevernsbarn.  

Vi skal ikke korrigere foreldre som selv omtaler seg som biologisk mor eller far til å ikke gjøre det, men vi vil lære opp systemet til at vi vil kalles foreldre, ikke biologiske foreldre, men foreldre!